Den gavmilde stat

Begreper som «å gi med den ene hånden og ta med den andre» har en tendens til å bli til klisjeer – rett og slett fordi moralen så ofte ikke er bedre enn at slikt skjer ganske jevnlig. Særlig har vår elskede statsmakt en tendens til å rettferdiggjøre en slik (u)moral.

Ikke overraskende er det Trond Giske som er sist ute med det beste. I et ikke sjeldent angrep på de som vil senke det norske skattenivået, blant annet ved å fjerne formuesskatten, synes herr Giske det er utidig av noen som mottar statsstøtte å klage på formuesskatten.

I min logikk, som nok er av det enklere slaget, tenker jeg: men i alle dager! Hva er da poenget med formuesskatten da? Skal vi kreve formuesskatt bare for å kunne gi milde gaver tilbake i neste instans?

Jeg kan svært lite om finans og økonomi. Men jeg tør påstå at jeg har fått med meg addisjon og subtraksjon (til tross for et hardt liv i den norske enhetsskolen). Hvis man krever inn 100 kroner i skatt fra alle – så gjør man det fordi vi trenger noen fellestjenester som staten skal besørge. Det kan være alt fra forsvar av landet, til skole for alle til veger og bruer. Gjennom å gå og stemme hvert andre år, velger vi de politikerne vi mener er best skikket til å lede landet. Disse politikerne er (enten du tror det eller ei) ganske forskjellige.

På den ene siden er politikere som mener at staten er den beste til å løse flest mulig av samfunnets oppgaver, mens det på den andre siden er politikere som tror at hvert enkelt menneskes innsats og summen av disse innsatsene, som er best egnet. Den første kategorien må hele tiden søke å øke statens inntekter fordi det er et mål i seg selv at det offentlige/staten skal sørge for mest mulig for flest mulig. Den andre kategorien vil alltid søke å begrense det offentliges/statens oppgaver for å begrense statens behov for inntekter.

I tilfellet av herr Giske blir det da slik: Siden staten er den beste til både å produsere skoletjenester, helsetjenester og styre hva næringslivet skal bedrive -  må skattenivået være så høyt som mulig.

 

Rett og slett fordi det på veien fra skattebetaler til stat og tilbake til skattebetaler forsvinner en del i administrasjon og annet (ofte kalt sysselsettingstiltak av rødgrønne politikere. Det som kan se ut til å være Giskes mål er å samle inn skatter i stor skala fordi han anser seg selv best egnet til å fordele dem igjen.

Vart du skræmt no?

Fortvil ikke! Dette er det et valg handler om. Du kan faktisk velge en annen løsning. Du kan velge løsningen hvor statsstøtten til Norsun kanskje reduseres fra 40 millioner til 15 millioner – MEN hvor Norsun slipper å betale 25 millioner i formuesskatt. Altså kommer Norsun ut med nøyaktig den samme summen, men de har sluppet å finansiere byråkrati og styringskåte politikere.

Den siste løsningen gir politikere som har litt færre muligheter til å fremstå som de gode velgjørere – men blir egentlig samfunnet så mye verre, kaldere og hardere? Med denne løsningen kan politikerne konsentrere seg om å levere de tjenestene vi virkelig trenger fra staten, og ikke sløse bort tid og penger på ting de ikke kan noe om.

Lavere skatter er ikke et lettvint valgbudskap – men det er akk så viktig!